Verdens første hydrogendrevne superyacht
Verdens første hydrogendrevne superyacht
Hydrogen Viking er eid av Green Yacht, et selskap som jobber med utvikling av utslippsfrie energiløsninger til maritim sektor. Båten vil bli benyttet til uttesting av et fullskala energisystem hvor man ønsker å demonstrere mulighetene knyttet til hydrogendiften av hurtiggående yachter.
Målet er å bli først i verden med en båt som krever flere megawatt for å drive et fartøy på ca. 100 fot opp i høy hastighet uten fossile energikilder som støtteløsning. Båten vil være en teknologidemonstrator som baner vei for andre prosjekter. Green Yacht ser derfor frem til å skape et nullutslippsfartøy som vil bane vei for å nå klimamålene i maritim sektor på verdensbasis.
- fra diktatur til demokrati
Hydrogen Viking er en Sunseeker Predator 95-100, 2005. Den ble produsert i Poole i Storbritannia. Båten ble kjøpt ny av Gaddafi-familien og bar da navnet Che Guevara. Selv om dette er en oppsiktsvekkende del av historien til båten, har den ingen betydning for formålet med båten i dag. Det som er viktig er at fartøyet passer utmerket til prosjektet ettersom skroget har en ideell størrelse for testing, er bygget for fart, og har et romslig motorrom som kan brukes for installasjon av ny teknologi.
Båten ligger nå i Bergen, og vi er på vei til å skape verdens første rene hydrogenfartøy av denne størrelsen som er bygget for å oppnå stor fart.
Båten vil i all hovedsak være en testarena for ulike aktører i mange år fremover.
Tanken er at båtens hoved-areal skal bygges om til konferanserom med ca. 30 stoler. Vannscooter-garasjen og områdene rundt blir ofret for å gi publikum innsyn til alle tekniske installasjoner. Etter ombygging til FoU-fartøy vil båten i all hovedsak bli brukt til informasjonsarbeid som omhandler revolusjonerende teknologi innen maritim sektor. Det er også tenkt at båten vil leies ut som konferansebåt til passende bedrifter.
Brenselcelle = Fuel cell = hjertet i fartøyet
Fartøyets fremdrift skal hente energi fra en brenselcelle. Enkelt fortalt skaper denne energi som igjen kan mellomlagres i en batteripakke. Summen av dette skal gi energi til to kraftige elektromotorer som igjen skal drive frem båten. For å forstå litt mer kan vi se litt på brenselcellens funksjon.
Elektrodene i en brenselcelle består av porøst karbon med et tynt lag platina inn mot membranen. Elektrodene tilføres hydrogen (H2) på ene siden, og oksygen (O2) på andre siden. Oksygen hentes fra luften, mens hydrogen leveres fra tanker med helt rent hydrogen. Hydrogen kan lagres flytende eller som gass under trykk, noe som igjen påvirker energitettheten. I første runde skal fartøyet ha tanker med hydrogen under trykk.
Det porøse karbonet gjør at oksygenet og hydrogenet beveger seg mot platinasjiktet. Platinaen gjør at oksygenmolekylene deler seg i to oksygenatom, og at hydrogenmolekylet på den andre siden deler seg i en hydrogenkjerne og i elektroner. Oksygenatomene vil så trekke hydrogenatomene mot seg. Membranen slipper kun igjennom hydrogenatomer. Ved å montere en strømførende krets mellom de to elektrodene så kan også elektronene bevege seg over på den andre siden. Når hydrogenatomene og elektronene er kommet over på samme side som oksygenatomene reagerer de med hverandre og danner vann (H2O). Dette vannet kan transporteres bort. Elektronenes vandring mellom elektrodene produserer strøm og det er denne energien vi vil bruke til fremdrift av fartøyet.
Fremdrift og løsning.
Som nevnt over er det gjort forsøk i småskala noen steder i verden, men siden vi i Norge har den ypperste kompetansen i verden vil vi gjennomføre dette banebrytende prosjektet med brenselcelle-teknologien som ble presentert over. Når det gjelder effekter vil vi holde en del konfidensielt inntil videre, men kan røpe grunnprinsippene bak fremdriften av båten:
Brenselcellen blir altså hjertet i båten.
Det vil lagres hydrogengass under trykk i mange sylinder-tanker satt i “rack”.
Brenselcellen suger inn luft og avgir kun rent vann som utslipp.
For å få nok kraft i en brenselcelle står flere PEM-celler i stack. I vårt tilfelle må vi nok ha flere brenselceller.
Brenselceller skaper elektrisk energi som kontrolleres via et Power Management som også får kraft fra batteripakken.
Samlet energi går via en motorstyringsenhet som igjen får signaler fra styreposisjonen om bord i fartøyet.
Når kapteinen «gir gass» sendes ønsket kraft til to kraftige elektriske motorer som gir kraft til to propeller på rette akslinger som igjen skaper skyvekraften som setter fartøyet i fart.
Brenselcellene vil kunne lade batteri til senere fremdrift, men også til forbruk om bord slik at man slipper forurensende dieselaggregat (selv om ikke dette fremkommer av skissen under).
